HAGLE – Historie

Noen få km nord for Rena langs RV 3 ligger Hovdmoen skytebane. Arealene eies av Åmot skytterlag. De har sine riflebaner her. Opprinnelig 100, 200 og 300 meters hold fram til blinkene. Helt nylig har de rustet opp banene sine og installert elektroniske blinker på 100- meteren.

Vi fortsetter noen meter til nordover inne på skytebaneanlegget og kommer frem til de store støyvollene som skjermer hagleskytteranlegget fra riflebanene. Bak vollene åpenbarer det seg et kjempemessig skytteranlegg for hagleskyting.

Her kan det skytes fra mange forskjellige baner og standplasser samtidig, kan leder i hagleskyttergruppa i Åmot Jakt og Fiskeforening (Åmot JFF), Gunnar Filtvedt fortelle. Han er også prosjektleder for arbeidsgruppa som har frontet bygging av dette store, flotte hagleskytteranlegget på Hovdmoen. Nå er anlegget så godt som ferdigstilt, og det har vært i drift to sesonger. Men det har tatt sin tid å komme så langt.

Bakgrunn
Det hele startet tidlig på 2000- tallet. Lerduegruppa i Åmot JFF innså alt da at den 30 år gamle jegertrapbanen på Hovdmoen var i ferd med å gå ut på dato. Dermed ble det satt i gang et prosjekt med å finne et sted for en ny bane. Etter flere runder med valg av plassering, endte vi tilslutt opp på Hovdmoen hvor eksisterende bane ligger. Dette er trolig også det beste stedet å ha et slikt anlegg. Her finnes fra før både rifle-, pistol- og hagleskytterbaner. Åmot Skytterlag er grunneier og Åmot JFF har undertegnet en langsiktig avtale om bruk av området. Herunder sambruk av bl.a klubbhus.

De første spatak.
I uke 41, 2007, tok gravemaskina til Knut Nergård de første spatakene på banen. Men det var først på vårparten i 2008 det hele begynte å ta form. Ivrige dugnadsfolk støpte, snekret og malte på de enkelte bygg. De største snekkerjobbene ble satt bort for ikke å brenne oss helt ut under byggeperioden, forklarer Filtvedt. Utpå høstparten 2008 kunne man så vidt begynne å skyte litt på flere av banene

Har fått 1.2 mill i avbøtende tiltak
Hele hagleskytteranlegget, med 5 forskjellige hagleskyttebaner, og opprusting av felles klubbhus med Åmot skytterlag, er kostnadsberegnet til snaue 3.0 mill. kr. Dette er penger vår forening på 300 medlemmer ikke har i utgangspunktet, og heller ikke kunne ha tatt opp lån for å betjene. Men det finnes noen meget aktive personer i hagleskyttergruppa med gode talegaver, og Åmot JFF har klart å få avbøtende midler fra Regionfelt Østlandet med i alt 1.2 mill. kr. Vi har også søkt på tippemidler og har mottatt utover dette en del økonomisk støtte fra både Glommen skogeierforening, Sparebanken Hedmark og breddemidler fra Norges skytterforbund. Dette er vi veldig takknemlige for, sier Filtvedt og smiler stolt.

4 av de totalt 5 planlagte banene ferdige. Dette er 1 tradisjonell jegertrapbane, 1 sportingbane og 2 skeetbaner. Banene tilfredsstiller de offisielle krav til utforming, og skytingen som foregår på banene utgjør både olympiske- og nordiske skytegrener. I tillegg har vi muligheter for å bruke nærområdet til mobile anlegg slik at vi får arrangert lerduesti.
Midt mellom bane 2 og 3 ligger ei tiltalende varmestue/klubbhus. Varmestua inneholder en kjøkkenkrok og toalett, samt sitteplasser for 20 stk. Utvendig kledd i villmarkspanel og med en veranda rundt. Herfra betjenes skytterne som kommer, og det avholdes styremøter her. På stevnedager fungerer den også som kiosk.

På det gamle anlegget, pistol, rifle og hagle, ble det skutt 100.000 skudd årlig, fortsetter Filtvedt. Men ut fra årets aktivitet tror jeg anslaget må økes med 50%. Skyttere fra fjern og nær ber om å få komme hit og skyte på de ulike haglebanene, noe vi ser på som en tillitserklæring for at vi har fått til et bra baneanlegg.

Elektronikk.
Slik anlegget er bygd opp, kan man i prinsippet komme hit og skyte når det passer. Skytterne betaler på forhånd for lerduer som fylles opp på et betalingskort. Kortet dras så i en terminal på valgt bane, og blir belastet for det antall lerduer man vil skyte. Skudd må de ha med selv, eller det kan kjøpes i varmestua på de faste treningsdagene. På denne måten får vi et mye mer fleksibelt anlegg, fortsetter Frank Westgård, formann i Åmot JFF. Han er dyktig stolt av dette flotte skytteranlegget som foreningen har fått bygd. Det finnes neppe mange slike hagleskytteranlegg i Norge.